Me snakkte om ein pinsevenn så jobba i kjørkjå. "kult av an" sa eg. "at an jobbe i kjørkjå?" "Ja" sa eg. Men inni håve mitt så tenkte eg vel egentligt: "kult av an å vara pinsevenn". Egentligt ein teite ting å tenka... Men så forstår eg plutselikt koffår eg tenkte det.
For folk seie om pinsevennene: "Di e liksom litt mær kristne enn ås". "Di e kje mær kristne enn meg" seie eg då. "nei, men litt mær ivrigge liksom... du forstår ka eg meine". "Nei eg forstår kje" seie eg.
Eg og

vil vara litt mær kristen. Litt mær brennande. Derfor så tenke eg avåte atte "eg sko ønska eg va pinsevenn". Andre gångår så e eg jysla gla for atte eg ikkje e det. Eg e Lutheraner. Og d e faktisk ennå teitare. Noge av d sista Luther sa va vel noge om atte ingen måtte finna på å kalla seg opp itte han. Så frekke me e! Går rondt å kalle oss for lutheranerar.
Egentligt så e me barra Jesusvenner heile gjengen. Ikkje atte d e barra

barra... Jesus e sjefen min! Jeeeeeei. Eg e stort sett fornødde me sjefen eg.
Eg fekk kristuskransen og ei bok om den av amaSing. Det va kjempelurt av di å gi meg den. Den ska eg broka kjempemøkje, og det håpe eg dei gjere og. Kristuskransen e bra.
DYNAMIS -det betyr kraft. Ungdommane mine e fantastiske. Dynamis på sundag va kjempebra. D e ingenting mær å sei om det. Fantastisk!!! :-)